Kaker alle kan spise

Anne Spurkland (foto G. Lothe, UiO)

Jeg heter Anne Spurkland. Dette er min blogg om kaker som alle kan spise: glutenfrie, melkefrie, eggfrie og/eller sukkerfrie kaker.

Jeg er lege og arbeider til daglig som professor i anatomi ved Universitetet i Oslo. Jeg forsker innen immunologi og autoimmune sykdommer. På fritiden liker jeg å tenke ut og teste nye oppskrifter og enkle metoder for å bake kaker som alle kan spise.

Nærings og fiberrike kaker som alle kan spise

Ingen av oppskriftene på denne bloggen er laget for å være spesielt sunne. Likevel er mange av kakene mer næringsrike og fiberrike enn vanlige kaker siden jeg bruker alternative ingredienser istedet for hvetemel, egg, melk, smør og også eventuelt sukker.

Kaker skal være kos

Kaker skal man spise for å kose seg. Men nesten alle oppskriftene på bloggen (og i den tilhørende boken, se under) er små. Det er jo ikke nødvendig å spise mye kake om gangen.

På denne bloggen finner du oppskrifter på glutenfri muffins, muffins uten egg, vegan kaker, vegan og glutenfri kaker og så videre. Du finner mange oppskrifter på gode kaker til fest og til hverdags, nesten uansett hvilke av de vanlige kakeingrediensene du IKKE kan bruke til deg selv eller gjestene dine.

Bloggen er en forlengelse av boken “Frie kaker”

Utgangspunktet for bloggen er at jeg som nyutklekket kakebokforfatter høsten 2011 bestemte meg for at tiden var inne til litt beskjeden kakeblogging, med fokus på kakekjemi og videreutvikling av kakeoppskriftene og ideene fra Frie kaker“.

Boken “Frie kaker” er resultatet av et drøyt års utforsking i eget kjøkken av kakebakingens grenser. Boken er fortsatt i salg i bokhandel og på nett, blant annet via denne bloggen. Siden starten har bloggen vært et sted for meningsutvekslinger og utdypinger av enkelte av oppskriftene og framgangsmåtene fra boken.

Send meg gjerne spørsmål eller kommentarer via denne bloggen, så vil jeg forsøke å svare og kommentere så langt jeg har mulighet for det.

****

Du kan abonnere på oppdateringer fra bloggen

Vinteren 2019 er bloggen fortsatt på nett. Jeg har gjort en forsiktig oppgradering av bloggens utseende, slik at den skal være bedre tilpasset lesing på mobiltelefon. Jeg har også laget en mulighet for å abonnere på friekaker.no, slik at man kan få varsel om nye innlegg tilsendt på e.mail:

Kommentarer til innlegg på bloggen vises nå i samme rekkefølge som blogginnleggene, nemlig de nyeste først.

Anne S

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 18. oktober 2011

Sist oppdatert 2. mars 2019

70 hendelser på “Kaker alle kan spise”

  1. Hei, hadde tenkt å kjøpe boka di, men ble superskuffet (og forbauset) over at oppskriftene inneholder så mye sukker. Er usunt og finnes mange bra alternativ. (Min og mange andres mening; vi trenger ikke diskutere det her.) Takk for godt forsøk på å hjelpe allergikere.

    1. Hei igjen

      Ja, det er riktig at jeg bruker sukker i oppskrifter der jeg ikke eksplisitt baker uten sukker. Det er flere grunner til dette.

      Boken er flere ting, blant annet en lærebok i kakekjemi, der leseren får tips om hvordan oppskriftene kan tilpasses egne behov. Jeg har ingen annen agenda enn å gjøre det mulig å bake gode kaker, selv om ingredienslisten er begrenset av en eller annen grunn, inkludert at man ikke har eller vil bruke sukker.

      Boken retter seg mot folk flest, som ikke nødvendigvis selv trenger å bake fritt for melk/mel/egg og eller sukker, men som likevel ønsker å bake kaker som alle kan spise. Jeg har derfor i boken konsekvent unngått ingredienser som ikke enkelt kan skaffes i en vanlig kolonial (eller i noen få tilfelle i den lokale innvandrerforretningen). Derfor finnes det ingen eggerstatninger, glutenfrie melblandinger eller alternative sukkertyper i denne boken, som ikke allerede finnes i folks matskap (eller som gjerne kan finnes der). Her på bloggen har jeg imidlertid tillatt meg å også bruke spesialingredienser, inkludert også sukrin som alternative til sukker.

      Jeg har et helt kapittel i Frie kaker, som handler om kaker bakt uten sukker. Det kan være helt sukkerfrie bakverk, som lefser og kjeks. Eller kaker som er søtet ved hjelp av tørket frukt. Tørket frukt har et ganske høyt innhold av sukkerarater (både fruktose, glukose og sukrose), og kan på den måten sammenliknes med noen av alternativene til vanlig sukker som gjerne brukes (kokosblomstsukker, agavesirup, lønnesirup)

      Tørket frukt har også et høyt innhold av kostfber som bidrar til å ersatte enten gluten eller egg i kaker. Det har jeg flere eksempler på i boken.

      I tillegg har jeg et kapittel som jeg har kalt kaker “fri for konvensjon”. Her finnes blant annet endel oppskrifter på “raw” kaker som gjerne kan søtes med alternative søtstoff.

      Sukker er en viktig ingrediens for å lage luftige kaker. Det er på grunn av sukker (sukrose) sin evne til å binde vann. Det har jeg skrevet et eget innlegg om her på bloggen. Sukkeralternativer som “sukrin” (erytrol) har ikke same vannbindende evne som sukker, og gir dermed ikke det samme bakeresultatet. Dessuten smaker sukrin litt metallisk, jeg liker rett og slett ikke smaken.

      Jeg er som du vel er klar over i tillegg til å være forsker også lege. Selvsagt er høyt inntak av sukker et helseproblem. Men kaker skal ikke være hverdagskost, og det er helt OK å spise sukker av og til, i moderate mengder. Så og si alle oppskriftene mine både i boken og her på bloggen er bare halvparten så store som “vanlige” oppskrifter. Kakeformer på 18 cm i diameter (eller 18×24 cm) er det ikke så mange som har. For å bake mine kaker må man enten doble oppskriften så den passer til de vanlige formene eller kjøpe mindre kakeformer.

      Når kaken er mindre, spiser man også mindre biter av den. Det er min løsning på helseutfordringene knyttet til kaker og sukker.

      Hilsen Anne S

      PS: I tillegg til de sukkerfrie kakene i boken, finner du endel sukkerfrie oppskrifter også her på bloggen.

  2. Ina B. Westbye

    Hei hei.
    Jeg blir litt usikker på om du har sett “innlegget” mitt? Du pleier å være ganske rask til å svare…. Som sagt, blir det prøvebaking denne helgen, og jeg har flere spørsmål, jeg. I forhold til banankaken i randform; Der står det maizennamel – er det maismel du mener da? (Jeg forbinder bare maizennamel med “tykningsmiddel”…) Og når det gjelder bananene, så er vekten uten skall, ikke sant?
    Bringebærkaken; Jeg baker først direkte etter oppskriften når det gjelder størrelse – mennhvis jeg skal doble den senere, bør jeg da bruke springform på ca. 22-23 cm? Det blir mange spørsmål, men jeg er utrolig usikker siden jeg aldri har prøvd å bake denne typen kaker. Etter hvert som jeg får trening, hjelper det sikkert. Boken din er i hus nå, og det er utrolig mange morsomme ting der. Så jeg tenker vel nå at videre fremover er det mye bedre å bake ting alle kan spise, enn å skulle “bekymre seg” for dem som ikke tåler alt. Tusen takk for alt du gjør for å fremme dette her!!!
    Ina B. Westbye

    1. Hei igjen Ina
      Du har rett, jeg har ikke sett at du har kommentert. Jeg får ikke varsel når du først er godtatt som kommentator. Jeg må prøve å få endret innstillingene på bloggen, for du har rett i at jeg vanligvis svarer fort hvis jeg ser at noen har kommentert.

      Når jeg skriver maizennamel mener jeg maisstivelse ikke maismel. I vanlige kolonialer i Norge er det nesten bare Maizenna som gjelder, men i innvandrerforretninger kan du nok finne maisstivelse under andre merkenavn også. Maismel er nesten alltid ganske grovmalt i Norge, det er sånn polentatype mel, og det fungerer ikke så godt i mine kaker.

      Bananene skal veies uten skall, ja. Jeg synes det er viktig å oppgi vekten på det jeg faktisk har brukt i kaken. Bananer og andre frukter og grønnsaker kan variere i størrelse, og dermed varierer bakeresultatet også, om jeg ikke har oppgitt vekten av det jeg faktisk har brukt.

      Når det gjelder størrelse på formen når du dobler mine små kakeoppskrifter (som nesten uten unntak er for 18 cm springform (eller 18×24 cm) både på bloggen og i boken), så kan du tenke hvilken grunnflate/volum har kaken når den lages i dobbel mengde for å finne ut hvor stor form du trenger. En 18 cm form har en flate på 254 cm2, mens en 24 cm form har en flate på 453 cm2. Det er omtrent dobbelt så mye. Så dobler du oppskriften, vil 24 eller 26 cm form være OK. Og det er den størrelsen springform som folk flest bruker når de baker kaker. Det er få som har så liten springform som 18 cm vanligvis.

      Det er hyggelig å høre at du liker boken! Og jeg er enig med deg, man kan like gjerne venne seg til å bake kaker som alle kan spise. Jeg spiser jo alt, men det er ikke noe poeng å lage kaker som ikke også mannen min kan spise.

      Anne S

  3. Ina B. Westbye

    Hei.
    Jeg håper ikke du synes jeg maser for mye. Men jeg har sett litt på den mandelkaken med bringebærkrem. Kan den lages dagen før – uten at den “faller sammen”?
    Den ser veldig god ut. Men bryllupet er kl 13.00, og siden vi har 1 1/2-2 timer å kjøre, må vi dra hjemmefra senest ved 10.30- tiden. Tror du det går?
    Ina

    1. Mandelkaken med bringebærkrem tåler en del håndtering, og bruker du friske bringebær og ikke frosne, så skulle den være helt OK dagen etter også. Frosne bringebær taper seg nok litt hivs de får stå. Men lag en prøvekake først. Jeg syntes jeg var lur da jeg brukte saft som søtningsmiddel, men tok ikke i betraktningen hvor mye syre som fulgte med ufortynnet saft. Jeg har skrevet en kommentar om det i oppskriften tror jeg. En mulighet er jo at bruker ditt eget søtningsstoff som løser seg i vann og frisk bringebærsaft som du presser ut av bringebær. Er det bryllup kan man jo strekke seg litt. I boken har jeg beskrevet det i oppskriften muffins med krem (der brukte jeg riktignok sukker og ikke sukkererstatning).
      Anne S

      1. Ina B. Westbye

        Hei.
        Meg igjen. Jeg så at bringebærkaken er til en 18 cm form. Tror du det går å bake dobbelt porsjon, så den blir litt større? Har du prøvd det? Jeg satser på å bake den, og så banankake i randform, etter brudens ønske…
        Ina

        1. Hei igjen
          Det går fint an å doble oppskriften. Men jeg foreslår at du baker den først i liten porsjon, for å sjekke ut at du får det til. En venninne av meg rapporterte at hun hadde strevd med bringebærkremen, for eksempel. Hadde nok ikke fulgt oppskriften helt, og improvisasjonen hun prøvde fungerte ikke her.
          Anne S

          1. Ina B. Westbye

            Hei igjen.
            Denne helgen blir det prøvebaking, av begge kaker. Når det gjelder banankaken – du skriver Maizennamel – er det maismel? (Det jeg forbinder med maizenna er tykningsmiddel…?) Og bananene veies uten skall, ikke sant? Og – forhåpentligvis et siste spørsmål så jeg slipper å plage deg så mye – hvis bringebærkaken blir vellykket og jeg skal doble porsjonen så kaken blir større – bør jeg da bruke springform ca. 23 cm? Jeg er så usikker, jeg har jo aldri bakt denne typen kaker før, så jeg trenger alt “med teskje”. Jeg håper det er greit at jeg spør så mye, forhåpentligvis blir jeg tryggere etter hvert som jeg prøver det. Jeg kan tenke meg etter hvert å bake mye mer av denne typen kaker, da slipper man jo å bekymre seg over alle dem som ikke får noe, og hva man skal lage/servere dem…
            Ina

  4. Ina B. Westbye

    Hei. Jeg har en niese som skal gifte seg i midten av april. Men : Hun kan ikke spise gluten, sukker, melkeprotein, (smør går visst bra), og ikke sjokolade/kakao-produkter. Hun har spurt meg om jeg kan tenke meg å bake en kake (helst to), så hun også kan spise litt kake. Har du noen forslag til meg av de kakene du har publisert oppskrift på?
    Jeg ser det er sukker eller melis i noen av dem. Er det noe jeg kan erstatte sukker eller melis med som fungerer på samme måte? (Det er så utrolig mange søtningsmidler nå, at jeg som kan bruke vanlig sukker blir total-forvirret…)
    Kan jeg f eks piske marengs stiv med noe annet enn sukker?
    Jeg håper å høre fra deg i løpet av ikke alt for lang tid, det må prøvebakes og prøve smakes… Dersom det går an å sende svaret til eposten min også, hadde det vært innmari fint, da slipper jeg å sitte og lete… Jeg må sikkert lese det flere ganger.
    Ina

    1. Hei igjen
      Skjønner dette kan være en utfordring, men det burde være mulig å finne noe her på bloggen (eller i boken min) som kan brukes. For å svare på det siste først, du klarer ikke å lage marengs uten sukker. I alle fall ikke slik marengs du er vant til. Sukker binder vann på en måte som sukkererstatninger ikke gjør. Så det ville jeg bare sett bort i fra med en gang.
      Det er gode melkeerstatninger som du kan bruke i denne sammenhengen. Både vispbar soyafløte og krem”oster”. Hvor stabil den vispete soyakremen er på en bløtkake, vet jeg ikke så jeg ville nok gått for å “skjule” produktet inne i en mousse, altså stabilisere kremen med gelatin eller agar.

      Jeg har skrevet et eget blogginnlegg om kakefest, her finner du noen tips: http://www.friekaker.no/?p=1893

      Sukkeret er vel det vanskeligste i bestillingen du har fått. Sukker er med på å gjøre kakene luftige og binde dem sammen, og sukkererstatninger kan ikke uten videre brukes uten at resultatet blir ganske annerledes. Kanskje hun kan spise sukker i naturlig form? I dadler osv? Da kan rå kaker være en mulighet. Jeg har ingen slike oppskrifter på bloggen, men i boken.

      Ellers ville jeg ha gått for en mousse kake. Hvis du søker på Glut1 finner du to oppskrifter på paibunn som du kan kombinere med en melkefri mousse der du erstatter sukkeret med en sukkererstatning. sjekk for eksmpel 17. mai kake, der jeg har laget en marsipanmousse. Jeg vet ikke om dette hjelper deg videre? Mine oppskrifter der jeg bruker kikerter som glutenerstatning er også noe du kan se på. Disse kakene vil nok fungere også med en sukkererstatning. Søk på kikerter på bloggen. I boken kan du se på Rolands Toscamuffins som et utgangspunkt.

      Hilsen AnneS

      1. Ina B. Westbye

        Hei igjen.
        Tusen takk for gode råd. Jeg vet at niesen min helst vil bruke Oatley-produktene fremfor soya-produkter, men det går vel bra? Jeg tenker nok jeg skal investere i boken din, for det er noe i det du sier at det blir så dumt når ikke alle kan spise av kaker. Jeg har slitt med det når vi skal ha selskap – niesen min sitter og ser på oss spise, og det er ikke noe morsomt, hverken for henne eller meg.

        1. Oatley produkter er helt sikkert like bra som soyaprodukter som melkeerstatning. For oss er Oatley utelukket, fordi det ikke er laget av glutenfri havre, men det kan jo tenkes ikke er så viktig for niesen din.
          Anne S

  5. Hei!

    Jeg regner med at du ikke bruker alt av din 0.1x Agar blanding på en oppskrift. Hvordan oppbevarer mn en 0.1x Agarløsning og eventuelt hvor lenge kan den oppbevares??

    1. Hei igjen
      Det er riktig. Jeg har kokt opp 10 g agar med 100 g vann, og oppbevart det jeg ikke bruker med en gang i kjøleskapet. Det har holdt seg fint ganske lenge (4-5 uker i alle fall). Det er jo bare vann og agar, så det eneste som kan skje er at det blir vekst på den, og det er lett å oppdage. Selv har jeg vært godt fornøyd med å gjøre det på denne måten, da vet jeg nøyaktig hvor mye agar jeg har brukt, men jeg er blitt gjort oppmerksom på av en annen leser at det ikke fungerte å lage en 0,1 x løsning for den agaren hun hadde kjøpt. Hun klarte ikke å løse den ordentlig igjen. Har skrevet om dette her.
      Anne S

  6. Hei! Fantastisk blogg du har, her var det virkelig mange oppskrifter jeg gleder meg til å prøve!! 🙂 Bare en liten, men viktig påminnelse: Jeg ser at det i mange oppskrifter står “Disse kakene er melkefri og eggfri. De er dermed også veganske” Melkefri og eggfri betyr ikke nødvendigvis vegansk. Melange uten melk inneholder for eksempel d-vitamin fra sau, noe som gjør den ikke-vegansk til tross for at den er melkefri. Det samme gjelder for Soft spesial. Synd, men sant.

    Hilsen Siv

    1. Hei igjen
      Trodde jeg hadde svart på denne kommentaren, men tar det på nytt igjen nå. Jeg har ikke tenkt over at vitamin D er en vegansk utfordring, men skjønner nå at det kan være det hvis man ønsker å følge et strengt vegansk kosthold. Jeg har fått en mail fra Mills i sakens anledning, og har skrevet en egen side om dette på bloggen, som jeg kommer til å linke til der jeg synes det passer.

      Jeg bruker ikke så ofte melkefri margarin, og jeg har jo uansett en egen oppskrift på melkefri margarin (kakesmør) her på bloggen, så det viktigste med påpekningen er vel at de som vil bake til en veganer kan komme til å velge feil melkefri margarin. For veganere vil jeg anta at dette er et kjent problem, og at de vil velge en vegansk margarin som alternativ.

      Anne S

  7. My apologies for writing in English, but I can’t speak/write Norwegian. Is your book available in English? Or have any of your recipes been translated into English? I’d love to follow some of your recipes…they look wonderful. 🙂

    1. Hello
      Unfortunately, the book is not yet translated. If I find an editor who are interested, I think it should be possible to get financial support for the translation. But so far, nobody has approached me (:-)) and I have not had time to pursue this actively myself. I think my book is filling a gap also in the English cake-literature, since I have a quite teoretical approach to the why’s and how’s of baking free-from cakes. Why do you need an egg here? What can possibly replace the egg?

      I have started to share a few of my recipes on foodgawker.com under the accronym annes. These recipes I have made linked English versions of by Google translation and I have corrected the most obvious errors. (Google translation always leave you some guesswork as to what was originally meant. I have written a specific entry about that here.

      Since 2018 I have started an English based sisterblog of friekaker.no, called freecakes.no

      Please feel free to leave a comment under recipes you would like to try but can not understand the Google translation. It may be helpful also for others.

      Anne S

      PS: Here are the four recipes so far translated: Roll cake, Troika cake, Banana chocolate cake, Orange Chocolate cake.

      1. Perfect! Tusen takk, Anne, for your thoughtful response. I am sure that there is a market in the English-speaking world for your book. I do hope you find an editor who would like to take on your project. In the meantime, I will follow your links to the recipes that have been translated. 🙂

        Best regards,
        Mary

  8. Lisen Hillestad

    Hei Anne!
    Jeg er veldig imponert over bloggen og kunnskapene dine! Men jeg har ikke lest alt ennå, beklager hvis du har omtalt dette annetsteds: Hvordan er din innstilling til å bruke xanthan gum eller guar gum som bindemiddel? Du foreslår et sted å bruke Certo (med Xanthan), men begge disse “gum-ene” kan jo kjøpes som ren ingrediens, og jeg ser det anbefales for glutenfri bakst. Hva er din oppfatning, hhv erfaringer?
    Mvh Lisen H

    1. Hei igjen Lisen
      Denne kommentaren har jeg dessverre oversett. Jeg er helt positiv til xanthan gummi (og gjerne guar gummi også). Grunnen til at jeg foreslår Certo frysepulver er at det finnes i alle vanlige butikker, mens de to første, som er rene produkter, må kjøpes over nett eller i helsekost. Jeg vet dessverre ikke hvor mye xanthan som er i Certo, men har anslått det til å være 50% sånn vurderert løselig utifra hvor seigt/tykt det blir med et volum Certo i forhold ett volum xanthan. Er du vant med glutenfri bakst, så bruk gjerne xanthan i stedet, der jeg foreslår Certo. Men da ville jeg altså ha halvert mengden xanthan. Jeg skal nok komme tilbake til dette temaet ved leilighet, kanskje som eget blogginnlegg. Fortykningsmidler i glutenfri baking er jo et høyaktuelt tema for mange av leserne av denne bloggen, vil jeg tro.
      Anne S

  9. Hei
    Takk for en bra blogg og bok, med mange bra oppskrifter fir en med melkeallergi!
    Min sønn har fruktoseintoleranse. Vi kan bare bruke druesukker og stevia. Og selvfølgelig ikke noen form for frukt. Vanlig sukker har 50% fruktose, sukkererstatninger som slutter på -ol, blir til fruktose i tarmen (disse blir han veldig dårlig av). Alle sirup.. -syrup typer = fruktose. Dette er vnskelig. Vi kan benytte tagatose, men jeg (mor) har melkeprotein-allergi, så da må evt. jeg la vær å spise. Når jeg bruker druesukker og/eller stevia er det mange av kakene som ikke blir stekt, de blir ofte brent i smaken og mørke gule. Det fungerer ikke kjemisk. Han tåler aspatham. Har du noen oppskrifter på noen gode kaker/kjeks jeg kan lage til ham, som hever seg ordentlig, stekes ordentlig, beholder farge og luftighet, og samtidig smaker litt søtt og godt?
    Vennlig hilsen
    Tove A

    1. Hei igjen

      Dette er et vanskelig spørsmål, som jeg har fått før. Hva gjør man hvis man er fruktoseintolerant og vil bake kaker? Så lenge det bare er fruktoseintoleranse det er snakk om, er det relativt enkelt (vil jeg tro) å erstatte sukker med glukose. Jeg skjønner at du ikke har samme erfaring, men det kommer nok litt an på hvilken oppskrift det er snakk om. Jeg har riktignok ikke brukt glukose til baking selv (det er ikke helt billig), men jeg er i utgangspunktet relativt optimistisk fordi glukose, fruktose og sukrose har ganske like kjemiske egenskaper, og siden sirup og honning er en blanding av fruktose og glukose. Begge deler har jeg brukt i kaker, også som eneste søtstoff.

      Hvis du baker med stevia i stedet for sukker, blir det som å kutte ut sukkeret helt. Jeg har et eget blogginnlegg om hva sukker gjør i kaker. Hvis du kutter ut sukkeret, må du justere oppskriften, for eksempel ha litt mer væske i deigen, for at den skal heve seg omtrent på samme måte som når du har sukker tilstede.

      For å kunne hjelpe deg litt videre trenger jeg å vite hvilke ingredienser kan dere bruke? kakao, mel av alle slag, bortsett eventuelt fra hvetemel, gulrot, gresskar, mandler og andre nøtter og frø, kikerter, olje, kokosfett, sitronskall, diverse krydder og urter?

      For å finne ut næringsinnholdet i mat, inkludert fruktoseinnholdet (se utvidet søk på karbohydrater), synes jeg denne websiden er nyttig.

      Anne S

  10. Hei, jeg trenger hjelp. Hva er standard på kakebiter, jeg har flere men forskjelige :/ Rund og firkantetkakeform pr pers (8,16,20,35…)?

    Mvh
    Lena

    1. Hei igjen
      Lurer litt på hva du mener, men antar at du tenker på hvor mye kake trenger du til en person? Jeg laget bryllupskake en gang, og beregnet 150 g kake til hver. Det viste seg å være rikelig, men i bryllup er det jo veldig mye mat ellers også da. Kaken jeg laget i helgen (appelsinsjokoladekake) veide nok ca 1,5 kg, og vi var 8 personer som spiste opp hele. Det blir ca 200 g pr person. Men da fungerte kaken som eneste dessert.
      Så du må se på hva oppskriften inneholder, summere ingrdiensene, og gjøre et overslag over hvor mange personer kaken rekker til. Når det gjelder hvor stor kakeform du skal bruke, så kan du ta utgangspunkt i den formen oppskriften opprinnelig er laget for. Beregn arealet av den, og så regner du ut hvor stor form du må ha hvis du skal lage kake til X flere personer. For eksempel, hvis du skal lage appelsinsjokoladekaken jeg har nevnt over. Den er til 8 personer, du trenger til 20 personer. Ta forholdet mellom 20 og 8 (det er 2,5), gang deretter hele oppskriften med 2,5. Arealet av formen på 18 cm i diameter ganger du også med 2,5, deretter bestemmer du deg for hvilken form som kan passe ved å beregne diameteren på en sirkel med dette arealet. Husk at formelen for arealet av en sirkel er radius x radius (DVs diameter/2) x 3,14. En form som er 2,5 ganger større enn 18 cm i diameter, har en diameter på 28 cm (det er lett å regne ut dette ved hjelp av et excellark og eventuelt en kalkulator). Du kan selvsagt også bruke en firkantet form, det er lettere å regne ut arealet av en firkantet form (gang bredden med lengden av formen).

      Hvor høy kaken skal være, er en smaksak, dessuten er det avhengig av hva slags kake du skal lage. Noen kaker er lette å bygge i høyden, andre passer best å holde lave. Men bygger du i høyden, bør du ha litt krem i mellom lagene. Blir det for mye kakestoff uten krem, virker kaken tørr.

      Anne S

  11. Hei!

    Jeg prøvde å lage din “Kremet Maiskake” fra boken. Men den stivnet rett og slett ikke. Selv etter en halvtimes ekstra steking var kaken (bortsett fra helt i kantene og et “lokk” på toppen) fortsatt flytende. Hva ble gjort feil?

    1. Hei igjen
      Det var rart. Jeg går utifra at du har fulgt oppskriften. Når jeg leser igjennom oppskriften nå, ser den helt riktig ut for meg. Det som får kaken til å stivne er eggene sammen med maisennamelet. Maismelet bidrar litt, men synker først og fremst til bunns og lager en slags skorpe i bunnen (som et paiskall). Det kan være at du har hatt for lav temperatur på ovnen. Da vil det ta lenger tid å få kaken stiv. (Selv om du synes at 1 time og 15 minutter er lenge, er det helt avhengig av steketemperaturen. Hvis kaken ikke er spesielt brun, kan den gjerne stå inne enda litt til). Eller kanskje du glemte å ha maisennamelet i. Isåfall vil det nok være akkurat litt lite egg for å få eggestanden til å stivne helt, særlig når det er så mye sukker i blandingen. Mitt beste forslag er å prøve en gang til. Hvis du er sikker på at du hadde alt oppi, kan du gjerne ta litt mindre sukker i kaken (2 dl istedet for 3 dl, den blir sikkert søt nok likevel, og trolig vil det gjøre at den lettere stivner).

      Håper dette hjelper.

      Hilsen Anne S

  12. Øydis Berg-Olsen

    Hei ,
    Jeg hadde tenkt å lage marengs i dag og bruker oppskriften din fra boken. Lurer i den sammenheng på om du anbefaler å steke dem med døra på ovnen åpen eller igjen? Mener å ha hørt at når man steker marengs med eggehviter så skal ovnsdøra være åpen?

    Har forresten ett spørsmål til i forbindelse med marengsoppskriften din. Når skal maisstivelsen tilføres?

    På forhånd takk.

    Med vennlig hilsen Øydis

    1. Hei igjen
      Jeg beklager at jeg ikke har svart før, jeg har rett og slett ikke sett kommentaren din før nå. Du kan helt sikkert ha ovnsdøren åpen, da luftes fuktigheten lettere ut. Jeg har gjort litt begge deler når jeg lager marengs. Du kan regne med at det går fortere å få margensene tørre hvis ovnsdøra står på gløtt. På den annen side er det lettere å ha kontroll på temperaturen hvis døra er lukket.

      Når det gjelder maisstivelsen som er nevnt i oppskriften, må jeg innrømme at jeg ble litt stuss når jeg så det igjen nå. Jeg har jo faktisk ikke beskrevet hva det er eller når det skal tilsettes. Du er også den første som har gjort meg oppmerksom på dette. Maisstivelse lages ved å koke opp 12 g maizennamel med 100 g vann til det blir en litt tykk grøt, så veier du opp den mengden maisstivelse du trenger fra denne blandingen. Jeg har brukt det flere steder i boken som eggerstatning, både i småkaker og i smørkremer. Her er det helt sikkert inkludert fordi det stabiliserer sukkermassen under steking/tørking, så marengsen lettere holder fasongen. I motsetning til eggehvite, vil jo gelatin smelte ved oppvarming. Maisstivelsen skal tilsettes til slutt, når du har vispet opp sukkerskummet.

      Anne S

  13. Kære Anne.
    Tusind tak for alle de fine opskrifter. Jeg fandt helt tilfældigt dine opskrifter på nettet. Sælges din bog ikke i Danmark ? Jeg har en datter på 7 år, der har været glutenfri og mælkefri i flere år – hun har diabetes, svær autisme m.m. Hendes svære epilepsi forsvandt på denne diæt. Det er de bedste opskrifter på brød jeg har prøvet (jeg har prøvet mange). Jeg ønsker mig meget en opskrift på brød med færre kulhydrater, men lige så saftige som dem du laver. Har du erfaring med, om noget af melet kan erstattes af blendede nødder, frø eller kerner?
    På forhånd tak.
    Hilsen Henriette

    1. Kjære Henriette
      Takk for hyggelig melding. Jeg vil tro at du kan bestille boken fra en dansk bokhandel, iallefall de litt større. Sannsynligvis kan du også bestille den fra Bokkilden. Akkurat nå selger de den for 179 kroner, som er omtrent halv pris av vanlig utsalgspris. Om de sender til Danmark vet jeg ikke, men sannsynligvis. Jeg forstår at du har prøvd noen av brødoppskriftene du har funnet her på bloggen. Jeg har ikke eksperimentert så mye med ulike meltyper, må jeg innrømme, men jeg er rimelig sikker på at du fint kan bytte ut noe av melet med mandelmel, eller malte frø. Noe av det jeg ønsker å oppnå med boken og bloggen er å gi leserne selvtillit og kunnskaper nok til å tilpasse bakeoppskrifter til sine egne behov. Du trenger noe stivelse for at brødet skal henge sammen etter steking. Nøtter og frø vil ikke alene være nok. Selv ville jeg nok prøvd å bytte ut 1/4 av melet med nøttemel i første omgang og sett hvordan resultatet ble. Blir det helt fint, har du enda litt mer å gå på neste gang du baker. Men med for lite stivelse vil du til slutt få et brød som ikke henger ordentlig sammen, og som kanskje vil minne mer om grøt enn om brød. Lykke til!
      Hilsen AnneS

  14. hei. nå har skumkaken stått litt,men blir ikke stiv slik at eg kan skjære i den. har du en oppskrift med god forklaring på hvordan jeg kan gjøre? på kake og evt skumboller/kokosboller (kansje samme oppskrift på de?)
    fra elin

    1. Hei
      Så ikke kommentaren din før nå. Jeg har ikke prøvd å lage skumkake med agar, men forstår det slik at du har vispet eggehvite og sukker, og rørt inn agarløsning tilsvarende X antall gelatinplater til slutt? 0,5 g agar skal tilsvare en plate gelatin. Hvis skumkaken din ikke ble stiv på noen minutter med agar, må du ha brukt for lite agar. I Frie kaker har jeg en oppskrift på skumkake der det skal være 6 plater gelatin til 4 eggehviterog 4 dl sukker. Gelatinen skal løses opp i 1 dl vann. Oversatt til agar skulle det bli 3 g agar eller 30 g 0,1x agarløsning løst opp i 1 dl kokende vann. Om det trenges noe mer vann for å få løst opp agaren, skulle det gå helt fint. Jeg skal jammen forsøke selv om ikke alt for lenge. Siden jeg allerede har Skumkake med gelatin i boken, får det bli kokosboller med agar på bloggen!
      Anne S

  15. oi..eg har ikke sett at du har svart meg før.eg tenkte eg ikke klarte poste innlegget og har nok trykket flere plasser 🙂 men tusen takk for svar. og for noen lekre kaker du lager..og veldig gode utfyllende oppskrifter/svar. ha en fin påske.

    1. Bare hyggelig. Kommentarfeltet er ikke så godt søkbart, så det er helt OK for meg å skrive samme sak flere steder.
      Anne S

      1. Hei igjen. Fant agar i en innvandrerbutikk..jippi.. Så nå har eg nettop laget en skumkake til et barneselskap. Dvs. Eg har laget en “prøvekake” i dag. Har aldri brukt hverken gelatin eller agar før, så blir spennende å se om eg har fått det til.. Nå står kaka og venter på å bli stiv (forhåpentligvis) så det blir spennende. Brukte din oppskrift på agar oppløsningen 🙂
        Ser noen plasser at 1 ts agar = 1 gelatinplate, men da bruker eg jo hele agarposen til en kake. Så din blanding var kjempegod og har fortsatt mye agar pulver igjen i posen. Ikke rart dama i butikken mente 3 poser agar kunne bli veldig mye. Hehe..men nå har eg hvertfall til en stund da 🙂 god påske!!

  16. Hei. Vet du hvor det er mulig å kjøpe agar? Kanskje en nettbutikk, siden eg bor et stykke fra storbyene 🙂

    1. Hei igjen
      Dette har jeg akkurat svart på i en annen kommentar til deg. Du finner flere nettbutikker på nettet som selger agar, for eksempel har Amazon.com også salg av slikt, i tillegg til bøker, plater osv. Ellers har innvandrerforretninger med østasiatiske varer agar-agar i små 10g poser. Har du flaks, finner du kanskje en slik butikk ikke alt for langt fra der du bor.
      Anne S

  17. Hei.

    Min sønn tåler ikke hvete, melk og egg og vi fikser dette veldig fint. Det er egentlig ikke så vanskelig å erstatte de forskjellige ingrediensene og jeg får stadig ny inspirasjon rundt omkring på nett og i div bøker. Dermed blir også repertoaret av oppskrifter stadig større.

    Men, det som min sønn savner aller mest av kaker er pavlova. Han elsker rett og slett denne kaken. Vaniljekremen er inget problem å erstatte, ei heller krem. Men jeg sliter med å få til en kakebunn som ligner på marengs når jeg ikke kan bruke egg.

    Så jeg lurte på om du har noen gode råd til dette eller om du har prøvd å lage en sånn type kakebunn og har oppskrift. Jeg prøvde å søke litt på bloggen her, men fant ikke noe.

    Mvh Kristin.

    1. Hei igjen
      Med Pavlova mener du vel en marengs som enten er tørr, eller evt litt seig inni. I “Frie kaker” (boken, ikke bloggen) har jeg en oppskrift på eggfri marengs, der jeg har brukt gelatin og sukkerlake og vispet opp et sukkerskum som kan tørkes i ovnen på svak varme. Det blir ganske likt marengs som jeg lager med eggehvite (pleier å tørke marengsen ved svak varme så den beholder hvitfargen). Du må bruke lav varme, fordi gelatinen vil smelte hvis du varmer opp formye (mens eggehvite jo stivner ved høyere temperatur). Denne marengsen vil du kunne bruke som en kakebunn, stil Pavlova. Helt likt blir det riktignok ikke, men jeg antar det er søtsmaken og konsistensen (sprø marengs sammen med krem) mer enn smaken av eggehviten som er viktigst.

      Jeg antar du er kjent med “egg replacer” hvis dette er noe dere lever med til hverdags? Egg replacer skal også skal kunne brukes for å lage sukkerskum/marengs. Dette produktet inneholder blant annet metylcellulose som gir en seig masse som blir fast ved oppvarming. Jeg har ikke prøvd det, siden jeg foreløpig holder meg til ting som er enkle å få tak i og bruke til andre formål.

      Jeg har imidlertid tenkt å prøve om jeg kan lage sukkerskum med syltepulver som inneholder xanthan. xanthan likner litt på metylcellulose, selv om det ikke stivner ved oppvarming. Har ikke rukket å forsøke ennå, men har tenkt at det kan være vel verdt å teste ut.

      Vet ikke om dette hjalp? (kan anbefale boken min også, altså. Selv om det er langt fra alle de 130 oppskriftene som samtidig er fri for melk/egg/gluten er det mye inspirasjon og kunnskap og hente der, som kan gjøre det lettere å tilpasse oppskrifter etter behov).

      Hilsen AnneS

  18. Hei Anne 🙂 Jeg er melkeallergiker og har siden jeg fikk vite om min allergi i 2005 hatt skikkelig lyst på lefse med GOMME! Vet du om det er mulig å lage en melkefri gomme, eller er det fysisk umulig å få til? Vil takke for en kjempeflott blogg og bok!
    MVH Kirsti

    1. Hei igjen
      Melkefri gomme, det er nok en hard nøtt å knekke. Gomme er en slags karamellisert ferskostmasse, med melkeproteiner og melkesukker som basis, og der endel av smaken stammer fra Maillardreaksjoner mellom melkeprotein og melkesukker. Så uten melk, kan det ikke bli helt lik smak og neppe helt lik konsistens heller. Men du kan nok få til noe som likner og som kan smøres på lefser. I India har de mange ulike former for innkokte kaker, ofte basert på melk, men av og til på kikertemel og andre proteinkilder. De koker massen over lav varme i timesvis mens de rører hele tiden og ender opp med noe som har likhet med gomme, og som kan skjæres i firkanter. Du vil vel heller ha noe som er litt mer smørbart, men da kan man bare slutte å koke litt tidligere, slik at det blir igjen mer vann i massen. Det går an å koke karamell av kokosmelk. Karamell er jo ikke gomme, men det viser at du kan få til karamellisering og Maillardreaksjoner selv om du ikke bruker melk. For å få gommeaktig konsistens trenges noe mer å tygge på enn bare karamell (i gomme er det ostemassen som gir substans), så kanskje Tofu eller andre soyabaserte “osteprodukter” kan brukes. Jeg bruker minst mulig “sære” ingredienser, så jeg ville ha forsøkt med ris, ristet kokos eller ristet kikertemel og kokt sammen med kokosmelken. Og jeg ville ikke ha tilsatt så mye sukker som til karamellkokingen, gomme lages vel stort sett uten å tilsette ekstra sukker. I tillegg er det vel ganske vanlig å ha i kanel, og kanskje også rosiner, så det ville jeg nok ha hatt med her også. Siden du har satt meg på tanken, skal jeg se å få prøvd ut dette etterhvert. Har uansett tenkt å skrive litt om tykklefser laget med kakehummus.
      Anne S

      1. Tusen takk for et veldig utfyllende og godt svar! 🙂 Jeg gleder meg veldig til å følge med her – og har stor tro på at du vil få til en super melkefri gomme!

  19. Hei Anne.

    Du har virkelig noen supre oppskrifter!!
    Vi skal teste ut meltyper (hvete, spelt, rug og bygg) på minstemann, som nå går på gluten- og melkefri diett. I den forbindelse lurte vi på om vi rett og slett kan erstatte det glutenfrie melet med disse kornsortene? (skjønner vi kan det med hvetemel, men hva med de andre kornsortene?) Finner ingen oppskrifter der brødene er bakt på bare de kornene…
    De brødene vi tenker på er “Gulrotbrød”, “Kikertbrød” og “Brød i blender III”

    Hilsen Line & Matias

    1. Hei igjen
      Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd ut alt du spør om, så her kommer et svar basert på hva jeg tror. Spelt og hvetemel er ganske like. Spelt har nok dårligere bakeegenskaper på grunn av mindre glutendannelse i deigen, men hvis dere beholder oppskriftene uforandret bortsett fra melet, vil fiberhusken kompensere delvis for dette. Når det gjelder rug og bygg blir det på samme måte. Å bake brød av disse melslagene alene, vil gi et ganske tungt brød fordi det dannes lite gluten i deigen. Men igjen vil jeg tro at hvis dere bare bytter det glutenfrie melet med rug eller bygg i mine brødoppskrifter, får dere drahjelp av fiberhusk, grønnsakfibre og egg. Men et lite “word of caution”. Jeg har registrert at det trenges mer hvetemel enn glutenfritt mel når jeg bytter fra glutenfritt til hvetemel. Det vil sikkert gjelde også for spelt, rug og bygg. Så bruk deres gode skjønn, og tilsett noe mer mel til deigen virker OK. Deigen kan sikkert med fordel være litt løs, og lurt å steke brødet i form, men sannsynligvis blir det for lite om dere bytter nøyaktig 1:1. Har skrevet om dette her. Lykke til!
      Anne S

  20. hei hei

    Jeg lurer på om agar kan erstatte gelatin? hvordan blir forholdet mellom 1 gelatingplate og antall gram agar? har du oppskrifter på kaker der agar brukes?

    mvh Sally
    takk!

    1. Hei igjen
      Ja, agar kan ersatte gelatin. Jeg har flere kakeoppskrifter med agar. Hvis du skriver agar i søkefeltet, finner du lett disse oppskriftene. Jeg har blant annaet bakt bryllupskake til 100 personer med agar. Du bruker 0,5 g agar for hver plate gelatin. Det er vanskelig å måle opp, så min løsning har vært å først løse agar i vann 1:10 (for eksempel 10 g agar løst i 100 g kokende vann), og deretter bruke 5g av denne blandingen til hver plate gelatin. Det du ikke bruker med en gang kan oppbevares i kjøleskap i en uke eller to. Dette har jeg også skrevet om på bloggen.
      Anne S

  21. Hei, jeg har nylig fått beskjed om å holde meg unna det meste i matveien… Har lenge drukket/spist melk/melkeprodukter, men har sannsynligvis aldri tålt dette. Nå er kroppen min så nedkjørt at den nesten ikke tåler noe. Reagerer på epler og bananer og sannsynligvis annen frukt også pga. sukkeret, og kan ikke ha stivelse. Det utelukker dermed også glutenfritt mel. Tåler ikke mye kakao(selv den raw typen). Tåler faktisk blåbær. Det ser ut til at en blanding av lavkarbo(uten egg, melk, soya) og steinalderkosthold funker sånn ca. Lurer på å prøve meg på muffins, har du noen erfaring med kokosmel, hamppulver o.l.? Noen oppskrifter du kan foreslå? Har boka di, er det noe der som kan passe? Ønsker meg både matmuffins og muffins til kos;-)

    1. Uff da, det høres strengt ut. Forhåpentligvis vil det gå seg til, hvis du har en periode der du holder deg unna det meste, og så forsiktig introduserer en og en matvare igjen vil du kanskje kunne utvide repertoaret av matvarer igjen.

      Som du ser av både boken og bloggen bruker jeg jo diverse stivelsesholdige ingredienser som alternativ til enten egg, mel eller melkeprodukter, og skal man bake kaker med en krumme (kakestoff) som minner om vanlig kake er det vanskelig å komme utenom en eller annen stivelseskilde som kan stivne ved oppvarming. Jeg bruker kokosmel som jeg har laget selv, men i boka er det vel først og fremst eksempler på bruk av kokosmel sammen med egg. Men ta en kikk på oppskriften på kokosmakroner (den ligger på bloggen også). Her har jeg riktignok brukt kokte epler, men det kan du sikkert erstatte med en annen kokt fiberholdig frukt eller grønnsak. Eller bruk fiberhusk rørt ut i vann så det blir en litt fyldig grøt. Denne oppskriften på kokosmakroner kan helt klart utvikles til å bli matmuffins (tilsett evt hakkete nøtter eller tørkete blåbær eller andre smakstilsetninger du tåler, og lag evt smørkrem med melkefritt kakesmør smakssatt med bærsaft og sukkererstatning (se Muffins med krem i boka for oppskrift og inspirasjon)).

      Hampemel har jeg ikke erfaring med, men har forstått at det er et fiberrik og proteinrikt mel. Det er mulig at det vil fungere som rismel (eller en annen stivelsskilde) i bakverk. Uten å ha prøvd, kan jeg tenke meg at du kan bruke hampemel istedet for maismel i de oppskriften der jeg har brukt maismel i boka (tenker sepsielt på Fylte sandkaker).

      Du skriver ikke noe om nøtter, men forhåpentligvis er det fortsatt inne i varmen for deg. I såfall har du mulighet til å lage rå kaker (flere oppskrifter i boka, inkludert også porsjonskaker eller “muffins”), eller evnt nøttekake uten egg (også oppskrift i boka).

      Hvis du tåler kikerter, har du et brukbart utgangspunkt for å lage muffins. I boka har jeg bare brukt kikerter sammen med egg, mens på bloggen finnes også oppskrifter uten egg, der jeg har brukt kokte epler (igjen kan du erstatte med en alternativ kokt frukt/grønnsak som foreslått over) sammen med rismel for å lage en luftig kakekrumme. Når det gjelder matmuffins har jeg akkurat i dag lagt ut på bloggen en oppskrift på matmuffins med peanøtter, kikerter, rosiner og sjokolade (og egg riktignok). Prøver du denne oppskriften uten egg, må du tenke på å erstatte væskemengden fra egget med noe tilsvarende (vann kan være nok), og du må ha en ingrediens som stivner ved oppvarming (i praksis et stivelssholdig mel, kokte kikerter stivner ikke mer etter koking, iallefall ikke uten tilsetning av ekstra stivelse). Kan du spise kikerter, vil jeg også foreslå at du ser på kikertemel. I boka er det to oppskrifter med kikertemel (indiske småkaker og indisk ostekake), begge vil kunne fungere uten sukker med sukkererstatning istedet. Den indiske ostekaken kan sikkert også lages med en melkeerstatning, for eksempel kokosmelk.

      Generelt kan jeg si at med stor begrensning i hva man kan spise er det nødvendig å improvisere og prøve seg litt fram. Lag små porsjoner så en evt fiasko blir minst mulig omfattende, og tenk på hva hver ingrediens skal bidra med i kaken (spesielt i forhold til struktur. Noe må tilsettes som får kaken til å stivne ved oppvarming så luften blir værende i kaken).

      Jeg vet ikke om dette hjalp? Siden du har boken min, er det mye informasjon å hente i innledningen til hver oppskrift, selv om du ikke kan følge oppskriftene akkurat slik den står. Du får et inntrykk av hvordan jeg har tenkt underveis, og forhåpentligvis vil du etterhvert se hva du selv kan tillate deg å prøve på av forandringer og tilpasninger. Jeg kommer helt sikkert til å komme med noen oppskrifter på bloggen etterhvert også, som tester ut noen av ideene jeg har kastet fram her.

      Anne S

      1. Takk for fyldig svar:D

        Jeg tåler noen nøtter, macadamia, valnøtter og pecan(i små mengder), så er mulig å se litt på det. Vet ikke om jeg tåler mandler, men har tenkt å prøve.

        Veldig godt råd å lage små testporsjoner, jeg tabbet meg ut på det her om dagen. Var så sulten på noe søtt at jeg doblet en oppskrift jeg fant, men det ble ikke godt.

        Ja, går hos en behandler som mener jeg kan tåle mer med tiden, men så var det i mellomtiden, da… Blir nok mye prøving framover 😉

  22. hei

    Det er veldig bra og se noen som fokuserer på mat(kaker) uten gulten, melk og egg:
    Men det er noe jeg savner så er det kaker uten frukt (siden jeg selv ikke kan spise det samt egg og melk).

    Hadde vært artig og se en oppfinnsom kake som ikke er sjokoladekake .. hehe
    For min del så tåler jeg sitrus frukter så det har blitt litt sitronfromasj.. 😀

    Mvh

    Kjersti

    1. Takk for det. Jeg er først og fremt opptatt av å bake kaker som alle kan spise. Selv spiser jeg alt. Hvis du ikke har sjekket ut min bok “Frie kaker. Kunsten å bake supergode kaker uten melk/mel/egg/sukker” ennå, vil jeg anbefale deg å gjøre det. Jeg har endel forslag til kaker der som er uten egg og melk, og der det ikke er brukt frukt som erstatning for egg.
      Anne S

  23. Fint! Hyggelig å høre at du fikk det til :-). Du kan sikkert eksperimentere mer med dette utgangspunktet. Jeg tror for eksempel det kan bli fint å ha på et lag med fruktglasur istedet for kokos og tenke på dette mer som “fromasj” kake. Fruktglasuroppskrift finner du på side 268.

  24. Tanya D.Røstad

    Hei 🙂 meg igjen!
    Prøvde å lage den igjen,nå kokte jeg den mye mer og drysset litt maismel når den kokte over svak varme. Nå fikk jeg det til 🙂 konsistensen ble kjempefin og den stivnet etter en halv time. Tusen takk for hjelpen det ble kjempegodt!!!!! 🙂

  25. Tanya D. Røstad

    Kjempefin bok! Fikk for ikke veldig lenge siden beskjed om at jeg hadde matintoleranse mot gluten,meieriprodukter,soya,egg,nøtter honning etc så ble veldig glad når jeg fant boken din som hadde oppskrifter med søte ting til og med jeg kunne spise 🙂 Har ett spørsmål : Har prøvd å lage “Poudin mais” å konsistensen blir ikke hard nok. Først trodde jeg at jeg ikke hadde kokt det lenge nok men prøvde det i kveld å enda om det ble mye bedre ble det ikke sånn at jeg kan kutte pene stykker mere tykk grøt. God smak ble det hvertfall. Enten har jeg vel fortsatt ikke kokt det lenge nok eller så begynner jeg å lure om jeg burde prøve ett annet maismel. Hvilket mel bruker du? Jeg har brukt ett mais mel som ble kjøpt i invandrerbutikk ikke polenta å ikke det som vanlighvis blir brukt til å lage søramerikanske tortillaer/arepa/tamaler.

    På forhånd takk.

    TDR

    1. Hyggelig at du synes boken er nyttig for deg, selv om det er mange ingredienser du må holde deg unna. Jeg tror nok du har kjøpt det riktige maismelet, til denne kaken er det ikke så kritisk hvor finmalt maismelet er. Hvis det blir en ganske tykk og fast grøt når du koker maismelet med vann/kokosmelk, har du gjort det riktig. Men du kan ikke skjære fint formete kakebiter før grøten er helt avkjølt. Når jeg har gjort dette selv, har 30 minutter avkjøling vært nok, men kanskje du bør vente enda 2-3 timer. Hvis du ikke er sikker på at grøten er fast nok neste gang du forsøker, kan du drysse litt mer maismel i grøten mens den fortsatt småkoker og koke 2-3 minutter ekstra. Der jeg først lærte å lage grøt med maismel, i Zambia, var det slik folk gjorde det, bare drysset maismelet i kokende vann til grøten ble fast nok til å formes til små boller med fingrene. Håper dette hjalp?
      Anne S

      1. Tanya D.Røstad

        Takk for svar 🙂 jeg skal prøve å drysse litt mere mais mel hvis den ikke blir tykk nok ,å lage boller med fingrene det er ett godt tips. Så jeg har et referanse punkt hvor tykk grøten burde bli. Kan godt hende jeg ikke har kokt den lenge nok da jeg trodde den var tykk nok. Skal prøve igjen,smaken ble god hvertfall! Lagde den med kokosmelk og opphakkede tørkede aprikoser.

  26. Så lekker blogg, Anne:) Hadde dessverre ikke mulighet til å komme forrige lørdag, men har absolutt tenkt å kjøpe boken. Er jo blant annet en super julepresang.

    1. Takk for ros! Jeg har fått hjelp fra forlaget Spartacus til å sette opp denne bloggen, den er en del av bokprosjektet kan du si. Planen er å supplere boken med innlegg og kommentarer på bloggen her. Og jeg er helt enig i at boken er en super julepresang, også til den som har alt…:-)
      Anne S

  27. Hei igjen
    Enig med deg i at det er lurt å telle kalorier eller iallefall følge med på matinntak i forhold til forbruk. Du kan godt spise litt kaker, så lenge du følger med på det totale energiinntaket. Et veldig lurt triks er å bruke små porsjoner (slik jeg gjør i min bok), dekke på med små tallerkner, servere maten fra små boller og fat. Da er det lettere å spise mindre. I tillegg til matvaretabellen (http://www.matvaretabellen.no), finnes det nettsteder som tilbyr systemer for å telle kalorier. Her er to slike steder: http://www.somebody.no/demo og http://nutritiondata.self.com/.
    Hilsen Anne S

  28. Tusen takk for svar!
    Jeg er en av dem som går veldig fort opp i vekt dersom jeg spiser raske karbohydrater, og jeg regner med at kakene dine har vesentlig lavere kaloriinnhold enn “vanlige” kaker 🙂 Jeg er veldig glad i kaker, og selv om jeg er på “slankekur” så vil jeg ikke gi opp dette siden jeg allerede har kuttet ut godteri, sjokolade og brus. Kaker er liksom min luksus, hvis du forstår hva jeg mener. Slankekuren min går ut på å telle kalorier, det var derfor jeg lurte på om du hadde sjekket kaloriinnholdet i kakene.

    Nok en gang, tusen takk for svar! Boka di skal rett inn i bokhylla mi 🙂

    1. Hei Line K
      Beklager sent svar. Jeg har ikke beregnet kaloriinnholdet i kakene, men jeg har spist av alle sammen selv, uten å gå opp i vekt. Fordi jeg hovedsakelig har bakt til meg selv og familien, har jeg vært litt tilbakeholdende med fett og sukker, så lenge det ikke har vært nødvendig for bakeresultatet. Jeg har også nesten konsekvent laget små porsjoner, slik at kakene stort sett er spist på en dag eller to i en familie på fire. Generelt er mine kaker mer næringstette enn vanlige kaker, fordi jeg har brukt mye grønnsaker, nøtter eller bønner for å erstatte mel, egg eller melk. Det betyr at endel av mine kaker blir mer komplette måltider enn vanlige kaker. Men det viktigste er at de smaker godt, og at alle liker dem, uansett diett eller allergi.

      Det er ganske lett å trene seg opp til å vurdere hvor mange kalorier det er i en kake. Olje inneholder 900 kca pr 100 g, smør/margarin ca 750 kca pr 100 g, sukker 400 kca pr 100 g, mel (potetmel/maizenna/etc) ca 350 kca pr 100g. 1 egg, ca 70 kca. Frukt og grønnsaker varierer men stort sett godt under 100 kca pr 100 g. Nøtter og mandler er energirike, ca 600 kca pr 100 g. Eksempelvis inneholder en av mine smouthiemuffins med banan og sjokolade sånn ca 140 kca. Du finner energiinnhold i mange matvarer i matvaretabellen http://www.matvaretabellen.no/.

      Hilsen Anne S

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen
0 Shares
Tweet
Pin
Share