Ungdommene i familien har et ambivalent forhold til mitt prosjekt “Frie kaker“. De synes jeg av og til kan bake noen helt vanlige kaker med alt. Men til jul overrasket de med å gi meg et elektrisk muffinsjern! Dobbeltkommunikasjon kalles det. Nå har jeg omsider tatt jernet i bruk, og synes det er på tide med et blogginnlegg eller to om saken. Muffinsjern er en nymotens oppfinnelse, som gjør det mulig å bake muffins/munker/rundstykker uten å bruke stekeovn. Steketiden er kortere enn i stekeovnen, siden varmen overføres med konduksjon, altså ved direkte kontakt mellom kakedeigen og den varme overflaten i jernet. Bakeresultatet blir ikke helt likt som ved steking i ovn, der varmen overføres ved konveksjon, altså ved at varm luft sirkulerer rundt den kaldere kaken. Den største fordelen med muffinsjern er at det er mulig å lage noen få muffins på kort tid, for eksempel når sultne unger kommer hjem fra skolen, eller når det mangler brød til frokost. Utfordringen med jernet er at de fleste oppskrifter er så store, at man må steke to-tre omganger for å bli ferdig, og da er man egentlig like langt. Nok om det. Her er mine foreløpige erfaringer med å bruke muffinsjernet til å steke scones. Oppskriften er nok til 6 scones. NB: Her har jeg brukt hvetemel, det kommer et eget blogginnlegg senere om glutenfrie, melkefrie scones. Vil du likevel forsøke glutenfrie scones med en gang, les kommentaren til slutt før du begynner:
175 g hvetemel
18 g smør
150 g kefir, youghurt eller kesam/vann blandet 1:1
1/2 ts natron
1/4 ts salt
solsikkefrø og gresskarfrø (gjerne først ristet gyldne i tørr stekepanne)
Sett stikkontakten til muffinsjernet i støpselet slik at det varmes opp mens du lager muffinsdeigen. Sett en liten bakebolle på vekten. Nullstill vekten. Vei inn melet. Bland natron og salt i melet. Vei opp smøret direkte i bakebollen. Smuldre smøret i melet, bruk gjerne fingrene for å sjekke at det ikke er noen klumper av smør igjen. Vei inn melken, og rør sammen akkurat lenge nok til at det blir en samlet deig. Jo mer du fortsetter å røre etter dette, jo dårligere bakeresultat får du fordi du da både får dannet mer gluten så deigen blir unødig seig, og fordi du mister gassen som allerede har begynt å danne seg når du blander kefir med natron.
Del sconesdeigen i 6 like deler i bakebollen, og ha hver del direkte i jernet, eller fordel deigen i 6 muffinsformer av papir som du så plasserer i jernet. Strø gjerne ristede solsikkefrø/gresskarfrø i bunnen av muffinsformene, og på toppen av deigen. Lukk muffinsjernet, og la sconesene steke i 10-12 minutter, eller til de er pent gyldne. Det er ikke så stor sjanse for at sconesene blir brent, men de kan kanskje bli litt for tørre hvis de stekes for lenge.
Muffinsjernet jeg har har non-stick belegg, og det har hittil ikke vært noe problem å få sconesene hele ut av formen, selv om jeg ikke bruker papirformer. Papirformene har derimot vært vanskelige å få løs fra baksten. Så en ide er å pensle bunnenn av papirformene med olje, så det er lettere å “skrelle av” papiret.
Har du ikke muffinsjern, kan du selvsagt steke sconesene i stekeovn. Stek ved 200 gC i 12-15 minutter.
Dette bakverket er eggfri og sukkerfri. Hvis du vil bytte ut hvetemel med glutenfritt mel, blir sconesene også glutenfri, men isåfall trenger du mer væske. Jeg har vært fornøyd med like deler glutenfritt mel og kefir i denne oppskriften, men det er avhengig av hvilken melblanding du bruker. Med Jytte melmix har jeg fått flott resultat med en del mel og 2 deler kefir (på vekt). Rør minst mulig for å slippe å miste luft. Det glutenfrie melet trekker til seg væsken, så deigen blir fort ganske fast, selv om det ikke ser slik ut til å begynne med. Et eget blogginnlegg om glutenfrie, melkefrie scones finnes her.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 16. februar 2013
Redigert 28. desember 2014
Jøss, muffinsjern! Det har jeg ikke fått med meg at finnes. Ser strålende flotte ut, muffinsene dine 🙂
He, he :-). Men NB det er scones og ikke muffins, altså. Har prøvd med helt vanlig muffinsoppskrift også, og da ble de litt mer flate for å si det slik. Har helt sikkert noe å gjøre med hvor mye mel det er i røra/deigen og hvor fulle formene er. Men flate muffins er jo bra utganspunkt for cupcakes med mye krem på, så #whynot.
Anne S
Hei og takk for flott side. I vår fam er fire av syv “glutenfrie”. Denne oppskriften er nesten den samme som en brødoppskrift jeg har fått. Denne, sammen med dine kikerter, har igjen fått meg på bakebølgen. Min oppskrift for 2 brød: 1 l lett kefir, 4 ts natron, en neve solsikkefrø, en neve linfrø, 2-3 never gl fri havregryn, litt gresskarfrø hvis man har, litt olje, salt, en boks moste kikerter. Hell oppi grovt gl fritt mel til det blir en tykk rennende deig. Hell dette oppi to brødformer dekket med bakepapir. 100-150 grader, 70-100 min. Dette er mitt “kikkibrød”.
Hei
Takk for hyggelig tilbakemelding, og på oppskrift på glutenfritt, gjærfritt brød. Den er det sikkert flere som er interessert i. Jeg har hittil holdt meg unna glutenfrie scones utifra en slags forestilling om at det ikke ville bli særlig vellykket. Men har nå skjønt at det er bare tøys. Ferske glutenfrie scones er helt fine, og kan spises av hvem som helst. Jeg vil tro det samme gjelder ditt brød. Håper det er OK om jeg bruker oppskriften din ved leilighet og lager et ordentlig blogginnlegg av det? Det som finnes i kommentarfeltet på bloggen er ikke like lett tilgjengelig, og kan ikke tagges slik som bloggpostene kan 🙂
Anne S
Bruk gjerne min oppskrift. Det er jo bare stas…..
Hei, jeg har prøvd ut brødoppskriften til Kristin Aune. Brødet mitt har fått en sterkere smak av kikerter enn det jeg har merket m Anne sine oppskrifter. I brøddeigen hadde jeg i en boks med kikerter, fint mel og jyttemel.
Kanskje kombinasjonen erter og kefir ikke fungerte for meg?
Hei igjen
Det er nok på tide at jeg prøver Kikkis brød jeg også. Om det er melken som får fram kikertesmaken, eller om det er noe annet er vanskelig for meg å si før jeg har prøvd selv. Tror ikke jeg har kombinert melk og kikerter ennå. Egentlig synes jeg kokte kikerter smaker forunderlig lite, selv i hummus, der kikertene er nesten alene. Jeg regner med at det blir et blogginnlegg om dette etterhvert.
Anne S