Hvorfor skal det være sånn at dersom man ikke tåler en av de elementære ingrediensene i kakebaking – melk, mel eller egg – så avspises man ofte med fruktsalat eller is?
Det er kjedelig, og det må slett ikke være sånn. Det er mulig å bake kaker for alle.
Med et hjerte som banker for kakemomser uansett allergi, har Anne Spurkland laget en kakebok med oppskrifter for enhver anledning.
Har du “lært deg de grunnleggende prosessene, er det lett å eksperimentere på egen hånd”
I begynnelsen av boken finner du et kapittel om kakekjemi, som forklarer hvilken funksjon de ulike ingrediensene har i bakingen.
Når du først har lært deg de grunnleggende prosessene, er det lett å eksperimentere på egen hånd. For selv om boken inneholder et vell av inspirerende oppskrifter, er målet at du selv tør å prøve deg fram.
Anne Spurkland er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og forsker innen autoimmune sykdommer.
Noe av det hyggeligste hun vet, er å invitere til kakeslaberas med kaker for alle, kaker som alle gjestene kan nyte. Helt fra hun var liten har hun brukt kjøkkenbenken som et laboratorium for utforskning av kakebakingens grenser.
Da mannen hennes for noen år siden fikk cøliaki, tok hun opp igjen bakeeksperimenteringen.
Boken Frie kaker kom i 2011. I 2017 gav hun ut sin andre bok: Immun. Kroppens evige kamp for å overleve.’
Bloggen Friekaker startet opp i oktober 2011, og er en direkte forlengelse av boken. Her på bloggen finnes en rekke nye oppskrifter og tips, med utgangspunkt i ideer og teknikker som først ble introdusert i boken.
Hvis du legger igjen en kommentar eller et spørsmål om kakebaking på bloggen, vil du stort sett få svar i løpet av noen timer.
Bloggpost første gang publisert 11. oktober 2011. Sist oppdatert 7. januar 2020
Tusen takk;) Har et aldri så lite prøvekjøkken, vi prøver oss fram. For håpentligvis kan vi ha barnebursdag der alle liker og kan spise kaken. Har du forresten testet ut bokhvetemel som et glutenfritt alternativ? Quinoamel er også lettere tilgjengelig enn tidligere, men er noe tyngre.
Hei, -Etter endel prøving, prøvesmaking, feiling og noen fiaskoer (“vond” sa han på to..) var barnas dom klar; haloweenoppskriften var best, men med søtpotet isteden for gresskar, pluss en knivspiss ingefær og kardemomme (bare til å brekke smaken).
Kaken ble nydelig gul, saftig og med masse smak. Jeg benyttet samme oppskrift som base for sjokolademuffins. Tror den egner seg godt under et “marsipanlokk” av marshmallows (uten nøtter). Busdagsselskapet er over og kaken og muffinsene ble fortært. Bursdagsbarnet strålte av lykke over å få servert en “bløtkake” med melisglasur (melis og melkefri margarin) og pynt- dagligdags for de fleste barn, men ikke for multiallergikere.
Crazy kake som du nevner over har vi benyttet som standard hjemme og mine barn liker den, men erfaringen er at barn som er vant til vanlige kaker ikke liker den. Crazycaken blir bedre på smak om man moser inn en banan, ananas eller benytter fruktjuice istenden for vann. Bruker ofte byggmel i den fordi byggmel har mer smak enn hvetemel.
Takk for hjelpen:-)
For å presisere spørsmålet; hvordan få proteiner i deigen? Bør jeg forsøke med rismel? Hva med fett, fungerer det best med melkefri margarin, eller bør jeg bruke en nøytral olje? Jeg har tildels tilsatt litt husk i deigene, det ser ut til å fungere, men bør man samtidig tilsette litt vann for at husken skal fungere godt?
Takknemlig for svar, selv om dette kanskje er utenfor bloggens scope.
Hei igjen
Dette blir svar på begge kommentarene. Jeg forstår at du kan bruke hvetemel? Når du bytter ut rismel med hvetemel i mine oppskrifter, er det greitt å vite at du bør bruke noe mer hvetemel i deigen. Det kan være at du har brukt for lite hvetemel rett og slett, da kan det også bli deigete (nærmer seg mer pannekake) i konsistens. Jeg regner med at det er ca 15% forskjell, altså at du må øke med 10-15% med hvetemel i forhold det glutenfrie alternative jeg stort sett bruker. Jeg er først blitt klar over dette i det siste. Jeg har ikke gått igjennom hele bloggen for å presisere dette der det gjelder, men jeg har skrevet et blogginnlegg om å bytte mellom glutenfritt mel og hvetemel, som du finner her.
En veldig OK kake for multiallergiske barn synes jeg er Crazy kake. Det er en mørk, og ganske luftig, sjokoladekake, som smaker litt oreo aktig på grunn av natron. Oppskriften har du i boken. I boken har jeg også oppskrift på Askeladdens sjokoladekake, her er det en blanding av gulrotmos, banan og kokt aprikos (mulig aprikos utgår på grunn av nøtteallergien). Den synes jeg fungerer fint, og blir ganske luftig?
I boken har jeg også oppskrift på muffins med gresskar, de synes jeg også blir fine og luftige. Jeg kan imidlertid godt tenke meg at eplemos alene ikke gir like bra resultat. Det kan skyldes at eplefibrene er annerledes enn gresskarfibrene, men kanskje også at eplemosen er varmebehandlet allerede, mens gresskarene var rå. Da blir de med i stekeprosessen, noe som kan være gunstig i forhold til å utnytte proteinene (og stivelsen) i grønnsaken best mulig.
Hvis det er dine egne barn det gjelder, antar jeg du er motivert for større innsats i forhold til å få tak i nyttige ingredienser. Jeg har vært veldig fornøyd med lecitin i eggfri (og glutenfri) kakebunn.
Jeg har nå flere blogginnlegg om dette, og hvis du ikke har forsøkt, og trenger å gjøre dette ofte(re) enn bare til en enkelt bursdag, er det absolutt verdt å forsøke. Lecitin fungerer som “såpe” og gjør at luftboblene blir mer stabile og dermed blir kaken mer luftig. Jeg har blant annet forsøkt det i sukkerbrødliknende kakebunn, og der har det fungert fint.
Jeg har ikke kommet så langt enn å at jeg har testet ut en eggfri bløtkake med lecitin, men det kommer nok helt sikkert etter hvert. Jeg tror det er nok informasjon allerede på bloggen til at du skjønner hva jeg har tenkt å gjøre.
Så for å oppsummere: jeg tror problemet ditt først og fremst er å beholde luft i deigen. Jeg tenker at det er lurt å være veldig forsiktig med hvordan du blander deigen (lag grønnsakmos med olje og sukker, og hell den over melet, i stedet for å ha melet også i blenderen), bruke en ukokt finmost grønnsak eller frukt til deigvæske evt flere i blanding, forsøke lecitin (da trenger du ikke grønnsaker for å få det luftig). Sjekk at du ikke har for lite hvetemel i deigen (jfr omregning fra rismel som jeg nevnte over). Det kan også være noe å hente på hvordan du steker deigen. Starte med høy temperatur de første 5 minuttene etter at kaken er satt inn ovnen, før du senker til vanlig “marsj temperatur”. Lykke til!
Anne S
Takk for nyttig blogg og bok. Jeg skal bake kake til en barnebursdag, hvor det er egg, melke- nøtte og bønneallergi.. Jeg har forsøkt kakebunner laget på frukt, hvetemel og olje. Men de blir ikke så gode som dem med kikertmos. Barna liker litt mildere smaker, og sitruskakene falt ikke i smak. Muffins med eple i røren ble tung. Spørsmålet er derfor hvordan man kan lage lette og luftige kakebunner, hva kan man erstatte kikertmos med? Det er fort gjort å blåse av problemstillingen, men våre multiallergiske barn har som ønske at de skal kunne ha barnebursdag med ordentlig kake…. Takknemlig for svar!
Hei
Tusen takk for mange fine oppskrifter;-)
Har prøvd å lage napolenskake i dag, men resultatet ser ut som et takras! Har du oppskrift på butterdeig uten melk-egg-gluten?
Mvh monica
Hei!
Jeg ser du bruker Certo frysepulver i mange av dine oppskrifter. Kan du forklare meg litt hva det gjør med f.eks glasuren til gulrotkaka? Og hva vil skje om jeg ikke bruker det i? Får man takni det i vanlig dagligvare? Endelig har jeg funnet en “ostekrem” uten melk! Tusen takk for det. Den skal lages i helgen. Går det forresten an å heller bruke eplemost istedenfor appelsinjuice/hvitvin?
Takk for fin og inspirerende blogg!
Med vennlig hilsen
Monika
Hei igjen
Jeg bør kanskje ha et eget blogginnlegg om Certo frysepulver. Det finnes i alle dagligvarer der du finner ingredienser til å lage syltetøy. Det inneholder xanthangummi og modifiserte stivelser. Jeg bruker det mange steder som glutenerstatning (det blir seigt og minner om fiberhusk) og også som emulsjonsmiddel (det kan binde fett og vann). I glasuren til gulrotkaken er det det siste som er poenget. Det er grenser for hvor mye vann du kan røre inn i fett før det skiller seg. Men hvis du bruker et emulsjonsmiddel kan du få inn mye mer væske i fettet uten at det skiller seg, kanskje så mye som 1:1 (men da er du nok farlig nær grensen for hva som går an).
Du kan selvsagt bruke eplejus i stedet for hvitvin og appelsinjus. Du kan for den del bruke bare vann, men da får du jo ikke noe ekstra smak inn i kremen. Hvis du vil lage en farget smørkrem, kan du bruke bringebærjus eller enn annen sterkt farget fruktjus.
Den største utfordringen med Certo fryspulver er å unngå klumper, så det er lurt å røre det ut med noe melis før du tilsetter væsken. Eller du kan bruke stavmikser for å blandet hvis volumet er stort nok.
Lykke til,
Anne S
Tusen takk for raskt svar! Tenkte kanskje det var noe sånt certo-pulveret var til, men bare greit å få det bekreftet.
Gleder meg til å sette i gang med baking i morgen:-)
Hvis han ikke er allergisk mot spelt, kan du selvsagt bake med spelt. Det har omtrent samme bakeegenskaper som hvetemel, om ikke akkurat like bra. Men det er en ganske utbredt misforståelse at de som ikke tåler gluten kan bruke spelt. Det er gluten i spelt, og det kan ikke brukes av de med cøliaki.
For å få bra gjærbakeresultat med rismel, trenger du noe som gjør deigen seigere. Fiberhusk er mye brukt, det er skallet av loppefrø som sveller mye i vann. Det er også en god ide å blande ulike glutenfrie melslag. Det er derfor de glutenfrie melmiksene er så populære, da slipper man strevet med å blande selv.
Du kan jo kanskje ha glede av ertemel/kokte kikerter også. Hvis du søker på bloggen her, finner du flere oppskrifter der kikerter er bærende ingrediens, også i gjærbakst. For eksempel fletteloff. Hvis du har Stevia og kanel i fletteloffen, vil det selvsagt bli noe nærmere boller.
Ikke så lett å bake kaker av broccoli. Men en mulighet som kan forsøkes er kanskje å utnytte urter. Det gir mye smak, og minimalt med sukker. For eksempel peppermynteblader eller basilikum kan bli fint sammen med for eksempel kakao/sjokolade.
Anne S
Hei.
Tusen takk for mange fine råd! Bakte kanelsnurrer med spelt og Stevia. De ble kjempegode!
Har også prøvd meg på mandelbunn der jeg brukte Stevia. Synes konsistensen på deigen ble helt merkelig. Håper det smaker bra likevel.
Han har ikke glutenallergi, men mener selv at han blir dårlig av hvetemel.
Kjempegod ide med basilikum, peppermynteblader sammen med kakao. Chili sammen med sjokolade er også godt!
Igjen, takk for all informasjon og God Jul!
Hei
Har et familiemedlem som ikke tåler fruktose. I tillegg er han allergisk for hvetemel. Ser av bloggen din at det går fint å erstatte hvetemelet med finmalt rismel. Du har mange deilige oppskrifter der frukt/bær er en del av smakstilsetningen, men det kan jeg ikke bruke. Har du noen god ide om hva jeg kan bruke istedet for frukt/bær?
Er det fruktose i Sukrin og Stevia? Dette er helt nytt for meg, – og ganske utfordrende…..
Bente
Hei igjen
Fruktose-intoleranse er en utfordring i forhold til baking. Spesielt hvis det er slik at vedkommende ikke engang tåler spor av fruktose. Vanlig sukker består av 50% fruktose og 50% glukose, så det kan da stort sett ikke brukes. Og som du sier, er det mye fruktose i frukt og bær, det er derfor det heter fruktose.
Stivelse består av glukose i lange kjeder, så det skulle i utgangspunktet være trygg mat. Hvis ikke hvetemel kan brukes, er det jo mange andre kilder til stivelse, jeg er spesielt glad i finmalt rismel. Det oppfører seg stort sett som hvetemel i kaker (NB ikke i gjærbakst, da trenges det også proteiner og/eller komplekse karbohydrater).
Jeg antar du er kjent med at du kan kjøpe ren glukose også, det er dyrt, men det finnes. Konditorer bruker glukose for å hindre krystallisering av sukrose i glasurer og karamell. Glukose skulle kunne erstatte sukker i de fleste av mine oppskrifter. Jeg har ikke prøvd, men det er vannløselig og skulle ha omtrent samme egenskaper som fruktose eller sirup/honning.
Det er ikke fruktose i sukrin og stevia. Stevia er et plantestoff som binder seg sterkt til glukosereseptorene i munnen, så det kjennes søtt. Det har ikke noe volum, og kan bare brukes for å gi søt smak, det har ingen bakeegenskaper slik som sukker har. Sukrin er glukose som er kuttet opp på en måte som gjør at det ikke kan fordøyes videre i kroppen vår. Så vidt jeg vet inneholder ikke sukrin spor av fruktose.
Jeg bruker mye frukt/bær i oppskriftene som erstatning for egg, melk eller mel. Dessuten gir det smak og farge på bakverk som kanskje ellers kan være litt smakløse, fordi det blir mindre bruningsreaksjoner i skorpen. Siden det ikke finnes fruktose i melk (så vidt jeg vet er det bare melkesukker i melk, og det består av glukose og galaktose), så kan du jo bruke melk/fløte/ost til baking.
Hvis frukt og bær er uaktuelt, kan du jo tenke grønnsaker. Kakao, kikerter og andre bønner, gulrøtter og kanskje gresskar burde være OK? Dessuten selvsagt alt av nøtter, som kan ristes i ovnen før det brukes, så de får mer smak.
Du kan også sjekke ut tagatose, det er et modifisert sukker, og minner så vidt jeg husker litt om sukrin på den måten at det er modifisert så det ikke gir så mye kalorier.
Jeg vet ikke om dette hjalp?
Anne S
Hei, og takk for raskt svar.
Det var greit å få avklart vedr Sukrin og Stevia!
Ristede nøtter/mandler er et godt tips. Mener at han ikke kan spise gulrøtter, – tror han spiser kun brokkoli.
Kanel og Stevia blir nok bra i f.eks. kanelboller med speltmel (eller går det med rismel?), – utfordringen blir vel å få deigen til å heve uten sukker.. (synes å ha lest av gjæra trenger sukkermat)…
Bente
Hei, takk for svar, det at jeg lurte om dette med fytinsyre og ensymsperrer er at etter jeg begynte med og legge i vann frø og bake med det. Mel i vann med epleedikk blir skorpen meget hard og det blir et hulrom mellom brød og skorpe.
Jeg har bare hveteallergi og tåler lite fett. Jeg bruker frø og nøtter istedet for fett. Jeg maler det fint, bruker havregryn, ruggrov, nøtter, frø, og Semper glutenfritt, bruker litt fiberhusk, en halv pakke gjær. Lar deigen heve ca 4 timer. Etter knaing, legger jeg de i brødformer, hever de til dobbel st. Ca 2 t. Leste hvordan du gjør det. Skal prøve din måte neste gang. Vil si at etter at de hever lenger, er det bedre smak på brødene?
Alle hever baksten 2 ganger, hva med å legge brødene i form med en gang og så la de stå lenge, mulig i 10-12 t ?
Tone
Hei igjen
Nøtter og frø er fine fettkilder. Det går an å bake brød uten fett også. Jeg har sluttet å ha olje i mine hvetebrød, og synes resultatet blir bedre. Når det gjelder glutenfrie brød, tror jeg imidlertid at fett har en positiv effekt, ved at det gjør brødet mindre “gammelt” så fort.
Siden du tåler rug og havre, har du jo mer å spille på når det gjelder baking. Jeg tror det er riktig å si at det blir mer smak på brødene når de får heve riktig lenge.
Det er stort sett mannen min som tar seg av den glutenfrie baksten hos oss, og han etterhever brødene sine ganske kort. Hvis du lar brødene heve for lenge i formen, kan de rett og slett ha hevet så mye at det blir mer smulete, og skorpen løsner fra krummen.
Hvis du er ivrig nok, kan du prøve å lage en surdeig av økologisk rugmel, og bake med den i stedet for gjær. Da får du hjelp av bakteriene i stedet for gjæren, og bakeresultatet skal være veldig bra forstår jeg på de som har prøvd. Lene Salomonsen har skrevet bok om glutenfrie surdeigsbrød. ‘
Som du skjønner, ville jeg ikke ha hevet i formene i 10-12 timer. Bedre å heve lenge, slå ned deigen og elte den sammen. Forme brød, etterheve 30 min, og deretter steke i god og varm ovn (opptil 250 gC) med damp i ovnen (sett en skål med vann i ovnen, og tett igjen ventilen med en våt klut). Da hever brødet bra, samtidig som skorpen ikke blir så tykk og hard fordi det ikke er tørt i ovnen, så det fordamper mindre fra brødene.
Anne S
Å 🙂 tusen takk for svar , skal gjøre som du tipser om neste gang. Gleder meg. Jeg lager all mat fra bunnen av og formen min har blitt mye bedre. Har vært meget dårlig og har sloss mot leger. Ha en koselig adventstid 🙂 Tone
Hei, lurer på om du kan hjelpe. Jeg har hvetealergi og baker mine brød. Har vært fornøyd med resultater, men leste at Korn og frø må bløtlegges for å bryte ned fytinsyre og enzymsperrer. Dette er viktig for å gjøre brød lettere å fordøye og for at kroppen skal klare å nyttiggjøre seg de mineralene som er i brødet. Stemmer dette ?
Mvh Tone Østerby
Hei igjen
Jeg går ut ifra at hvis du er allergisk for hvete baker du brød uten hvetestivelse og gluten? Altså at det er andre korn og frøslag du bruker til bakst? Mange frø er tungt fordøyelige, og kommer mer eller mindre hel ut av tarmen igjen, med mindre man har lyktes med å knuse dem med tennene (eller de ble knust før du bakte brødet). Det er slik planter kan spres, ved at frøene er motstandsdyktige mot mye, inkludert fordøyelsesenzymer og syre. Det betyr selvsagt at vi kan gå glipp av en del av næringsstoffene i frø og hele korn. For å gjøre næringsstoffene mer tilgjengelige kan man som du sier legge korn og frø i bløt. Da vil de svelle, og begynne spireprosessen som vil gjøre næringsstoffer letter tilgjengelig. Malt som brukes til øl, er akkurat det, spiret korn. Jeg pleier ikke å legge frø i bløt når jeg baker, men jeg har ofte lange hevetider. Jeg bruker lite gjær, og lar deigen stå i 10-12 timer minst. Da ligger melet og kornet “i bløt” samtidig som deigen gjærer. Det kan også være en ide å male frø og korn før du bruker dem i bakst, slik at næringsstoffene lettere frigjøres fra frøene. For eksempel linfrø kan males før du har det i deigen. Og mange som baker glutenfritt er jo godt vant med fiberhusk, det er egentlig malte loppefrø. Malte loppefrø gir best mulig utnyttelse av den spesielt kraftige slimkappen som dannes rundt loppefrø som sveller i vann. Håper dette hjalp deg litt?
Anne S
Hei!
Har akkurat begynt på gluten og melkefri diett og kom over bloggen din nå. Tror nok jeg må ønske meg boka di til bursdagen min neste uke : ) den ser veldig spennende ut!
Ser at du hadde mat kurs i 2012. Er det noe du fortsatt skal ha til høsten? Kunne gjerne tenkt meg å deltatt på ett.
Hei igjen
Tror du kan ha mye nytte av boken min. Når man begynner med glutenfri (og gjerne også melkefri) diett er det opplagt at man må begynne å lage mer mat fra grunnen av, og også begynne å utfordre grensene for hva som er mulig å få til. Da er det nyttig med litt matkjemiske kunnskaper. Gjelder selvsagt mest baking.
Jeg har faktisk planlagt å ha et kurs på tirsdag 25. juni (iallefall hvis jeg får med minst en til), hjemme hos meg selv fra 17.30-21.30. Så hvis det passer, er du hjertelig velkommen til å være med. Koster 300 kr og fokus blir på glutenfri/melkefri baking evt også eggfri.
Anne S
Går det an å bytte ut hvitt sukker med rårørsukker i oppskriftene dine?
Det tror jeg går fint. Rårørsukker er så vidt jeg vet lite raffinert sukker fra sukkerrør. Det har mer smak og mer sporstoffer, men stort sett de samme bakeegenskapene som vanlig hvitt sukker. Du skal kunne bruke like mye rårørsukker som hvitt sukker (bytte 1:1) i mine oppskrifter og få samme bakeresultat, men kanskje en litt annen smak.
Anne S
Tusen takk for hjelpen.
Hva kan jeg bruke istedenfor kikkerter når jeg er allergisk for erter og bønner
Hei igjen
I boken “Frie kaker” har jeg flere (glutenfrie) kakeoppskrifter der jeg bruker andre typer grønnsak eller fruktfibre enn bønner som erstatning for gluten eller egg. (Gulrot, gresskar, banan, aprikos, plomme, eple, rosin). Det fungerer fint, iallefall så lenge du kan bruke egg som proteinkilde i tillegg. Faktisk var det det jeg begynte med. Men du kan nok ikke utenvidere gå utifra at en annen type grønnsakmos kan erstatte kikertemos fullt og helt i de oppskriftene du finner her på bloggen. Det er fordi at her på bloggen, er de fleste oppskriftene med kikerter også uten egg, og dermed er proteinene i kikertene/bønnene med på å gi et bra bakeresultatet. På bloggen har jeg imidlertid noen eksempler på bruk av grønnsakmos sammen med egg. Sjekk ut gulrotbrød, frie vafler og rød fløyelskake. Du minner meg om at jeg i begeistringen over kikerter, må huske at ikke alle tåler bønner…:-)
Hilsen Anne S
Hei! Jeg har kjøpt boka di, Frie kaker, og synes det er mange spennende oppskrifter der. Men jeg skulle gjerne bake til en venninne med diabetes, og hun har fått beskjed om å spise veldig lite frukt. Derfor er oppskriftene uten sukker ikke så egnet, tror jeg, det er jo mye sukker i spesielt tropiske frukter. Har du noen erfaring med baking f eks med Sukrin?
Sukker er sukker, selv om det kommer fra frukt, så jeg er enig i at kaker med tørket frukt istedet for sukker ikke nødvendigvis egner seg for diabetikere som vil begrense inntaket av rent sukker (glukose og evt sukrose). Jeg har ikke prøvd sukrin selv, men har sett av kommentarer på bloggen og FB at andre har byttet ut sukker med sukrin i flere av mine oppskrifter og vært fornøyd med resultatet.
Sukrin er mindre vannløselig enn vanlig sukker. Det er derfor best å bruke sukrinmelis, altså veldig finmalt sukrin, til baking. Fordi sukrin ikke binder vann like godt som sukker, vil oppskrifter der sukker er viktig for å få luft inn i deigen ikke fungere like godt med sukrin (gjelder særlig sukkerbrød og marengs). Men i oppskriftene der jeg har brukt grønnsakmos og olje for å lage en luftig deig, vil jeg tro at sukrin vil fungere helt OK. Forsøk for eksempel å bytte ut sukker med sukrin i Muffins med bær eller Tropisk sjokoladekake (begge fra boken). Her har du den ekstra fordelen at kikerter og bønner (som er bærende ingrediens i disse to kakene) faktisk begrenser opptaket av sukker i tarmen, så blodsukkerstigningen etter et måltid blir langsommere.
Anne S
Tusen takk for svar! Du har en flott blogg, og supert at du deler dine kunnskaper så velvillig 🙂
Hei Anne!
Takk for en fantastisk kakebok!
Jeg har et spørsmål til deg når det gjelder kremfløte. Jeg har en favorittkake som inneholder pisket kremfløte, men nå tåler jeg ikke lenger melkeprodukter. Finnes det noe som kan erstatte dette? Har forsøkt soyakrem, men uten stor suksess.
Setter stor pris på en tilbakemelding.
Mvh
Sarah Klingseid
Hei igjen
Hyggelig at du liker boken. Når det gjelder pisket kremfløte til melkeallergikere er det noe jeg behendig unngår i boken, som du nok har lagt merke til. Jeg har bevisst lagt opp til å unngå melkeerstatninger, fordi jeg ikke vet hva jeg skal bruke restene til, og fordi jeg vil at boken skal kunne brukes også av folk som ikke er vant til å bruke slike erstatninger. Jeg tror kanskje du vil kunne bruke noe som kalles
Erlet. Det er basert på palmeolje, og smaker sannsynligvis ganske nøytralt. Du kan få kjøpt det på nett, kanskje også i enkelte store dagligvareforretninger.
Ellers ville jeg avhengig av hva slags kakebunn og kake det gjaldt, ha vurdert å bruke marengs eller smørkrem med melkefri margarin (eller en kombinasjon). Det blir ikke helt likt, men kanskje det blir et bra alternativ likevel. Litt vanskelig å foreslå noe mer konkret når jeg ikke vet hva slags kake du tenker på.
Hilsen Anne S